Ready Steady Go

READY Det er en tid for alt. Jeg har følt meg klar for å starte å skrive blogg veldig lenge, men jag har liksom aldri hatt energi nok til overs. Og så er det der med at man skal ha nåt skikkelig stort å si først. En pang start. Og da er det lett at det ikke blir, den selvkritiske siden dukker fort opp. I mellomtiden spammer jeg på Instagram.

Så. Tanken var å starte opp ordentlig til 1. januar 2018, og bloggen var egentlig på plass men tydelig var ikke jeg det. Det er mange ting som skjer og stjel energi. Og så er det det der med å bare gjøre, jeg kan være litt treig der.

Til eksempel kan jeg bare si med en gang – jag har ikke varet nyskjerrig og energisk nok til å lære meg min Suunto Ambit sport 3, selv om  jeg hatt den i flere år og lastet ned bruksanvisningen på svensk og alt. Til jul ønkset jeg meg en GoPro Hero5 – den har jeg heller ikke lært med enda.. Men jeg holder på. Med begge. Det går litt treigt.

Jeg var ikke slik før. Jeg var vel en av de første på Musikkonservatoriet som fikk meg minidisc-opptaker, arvtakeren til DAT (noen som husker de?) som jeg brukte for å ta opp på øverommet og lage konsertopptak. Den lærte jeg med en gang da jeg egentlig elsker tekniske duppeditter, men med Addisons sykdom så føler jeg min hjerne er blitt rotete. Jeg surrer med hukommelse og føler meg ganske ofte dum. At jeg ikke skjønner ting like lett lengre. Jeg har vel ikke lest noe særlig med bøker heller etter jeg blev syk. Takk og pris for Storyteller.

STEADY Å skulle spille et solo konsertprogram på 2 timer utenat er bare en latterlig tanke, det har jeg gjort før men nå er jeg glad at jeg husker Fader Jakob – det er vel det som setter standarden nå og ikke Bach´s Luttsviter. Min motivasjon for å spille luttsviter er ikke lengre tilstede. Men det er greit Fordi jeg kan gjøre andre ting, ting jeg ikke kunnet gjort tidligere. Jeg kan løpe. Jeg kan gjør akkurat hva jeg vil, hvis jeg bestemmer meg for det, fordi jeg fortjener det, har mot til å prøve og en stor porsjon arbeidsvilje. Jeg lar ikke sykdom stoppe meg.

GO Akkurat nå har jeg mange baller i luften. Mye ting på gang på mange plan og mange tanker som surrer i hodet. Det føles deilig.

Jeg er i endring. Jeg er i transformasjon. Og jeg elsker det. Inget skjer over natten, men mange små skritt blir etterhvert en anseende distanse tilbakelagt.

Det er vel bare å hoppe i det. Starte å skrive – jeg har klart å kjøpe domene, ordne med webhotell, logge meg på, lage litt layout. Latt det være en stund mens andre ting skjer i livet, og til og med klart å logge meg på igjen og snart skrevet første innlegg og den berømte dørterskel-mila passert. Da er jeg i gang. Og så må ting bare bli til litt etterhvert.

 

TIME TO PLAY. TIME TO FLY.